Evangelical Church, Kirkebygning i Saarlouis, Tyskland

Den evangeliske kirken i Saarlouis er en saldkirke med gresk korsplan og et hjørnetårn kronet av et nybarokt svunget tak. Fasadene forener nygotiske og nyrenessanseelementer, på en sokkel av svart basalt med murer av gul sandstein og rødkantede dører og vinduer. Inne dekker et lett ribbehvelv det sentrale rommet, med gallerier i de fire korsarmene.

Saarlouis, grunnlagt i 1680 som fransk festningsby, fikk først en protestantisk menighet etter at festningen ble overdratt til Preussen i 1815. Kong Fredrik Vilhelm III lot den tidligere fektesalen «Salle des Cadets» bygge om til garnisonskirke. Etter at festningsstatusen ble oppgitt i 1889 og garnisonsprestestillingen nedlagt i 1893, reiste menigheten en ny kirke på den nedlagte bastion V; grunnsteinen ble lagt 22. august 1904 og kirken innviet 29. juni 1906.

Interiøret følger Wiesbadener Programm: alter, prekestol og orgel er plassert rett over hverandre. Prekestolen, en åttekantet kur bygd inn i veggen, har drevne kobberplater med såmannen, den gode hyrde, den barmhjertige samaritan og den fortapte sønn. I koret står en menora som viser til den kristne tros jødiske røtter.

Kirken ligger i Kaiser-Wilhelm-Straße 2, med prestegården fra 1902 ved siden av i Kaiser-Friedrich-Ring 46. Hovedportalen vender mot gaten under hjørnetårnet; derfra går man inn. Foran står to eiker plantet i 1910, dradd opp fra eikenøtter fra Luther-eiken i Wittenberg.

Den gule sandsteinen kommer i stor grad fra den revne festningen Saarlouis, og blokkene ble brutt ved Limberg nær Wallerfangen. I 1910 ble to eiker plantet foran kirken, dyrket fra eikenøtter fra Luther-eiken i Wittenberg; en annen eik bak kirken kommer fra Sachsenwald.