Immanuel-Kirche, Kirkebygning i Dortmund, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Immanuel-Kirche er en korsformet sentralkirke av rå Westerwald-granitt, reist 1906–1908 etter tegninger av Arno Eugen Fritsche. På grunn av tomtens form er den ikke østorientert: inngangen ligger i sør, alteret i nord, og bygningen er dreid omtrent 30° med klokken fra nord-sør-aksen. Et høyt tårn med lett svaiet spisst tak står i vinkelen mellom fasaden og tverrarmen; på øst- og vestsiden sitter to store jugendvinduer.

Kirken ble reist fra 1906 til 1908 etter tegninger av Arno Eugen Fritsche og innviet 18. mars 1908. Den korsformede sentralbygningen følger Wiesbaden-programmet fra 1891 for protestantisk kirkebygging. Navnet Immanuel-Kirche fikk bygningen først på 1980-tallet, overtatt fra søsterkirken i Øst-Berlin; i 1983 ble den fredet, og i 2015 kom den inn i Route der Industriekultur, Sakralbauten.

Navnet Immanuel-Kirche er først fra 1980-tallet, da menigheten overtok det fra søsterkirken i Øst-Berlin. Inne går et gullskrevet bånd over buene med saligprisningene; den lesbare høyre siden lyder «Selig die rein im Herzen sind, denn sie werden Gott» (Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud). Det lyse blågrønne hvelvet med kremfargede ribber og to ovale medaljonger med dyrefigurer hører til jugendstilinnredningen som ble restaurert 1982–1989.

Kirken er ikke østorientert: inngangen ligger i sør og alteret i nord, og hele bygningen er på grunn av tomtens form dreid omtrent 30° med klokken fra nord-sør-aksen. De to store jugendstilvinduene sitter på øst- og vestsiden, og det høye tårnet står i vinkelen mellom fasaden og tverrarmen.

Orgelet som sees bak den historiske fasaden, er et digitalt instrument som Benedikt bygde i 1997 med 103 stemmer fordelt på 8 selvstendige verk; bare spillebordet med tre manualer er synlig. De 20 nye høyttalerne og seks enheter fra det tidligere Ahlborn-orgelet står bak jugendfasaden. Siden 2009 suppleres det av en datamaskin med programmet Hauptwerk.