Baudenkmal, byggnadsminne i Zell im Fichtelgebirge, Bayern, Tyskland

Bärenfang på Großer Waldstein er en liten, avlang bygning av massive granittblokker, 9 meter lang, 3,30 meter bred og 4 meter høy. Hver smale side har en inngang, og midt på den ene sideveggen er det en smal åpning. Etter stormskader fikk bygningen nytt tak i 2006; i nærheten står en steinbjørn.

Det første skriftlige belegget er en regning av 3. april 1656 fra markgrevens kammer i Münchberg for havre og åtte trekkhester som ble brukt til å frakte en bjørn fanget ved Waldstein til Gefrees og videre til Bayreuth. Fellen var i drift i omkring hundre år og tok nesten én bjørn i året; siste fangst er datert 1760. Rundt 1800 lokket ruinens granittblokker til seg byggherrer, og i 1816 hindret overjegermester Otto i Sparneck rivingen, slik at 350-årsjubileet kunne feires i 2006.

Navnet Bärenfang betyr «bjørnefelle». I bygningen ble levende fangede bjørner holdt før de ble ført til Gefrees og videre til Bayreuth, der markgrevene arrangerte bjørnejakt i Thiergarten. Innbyggerne i Vordorf kalles fortsatt «bjørnene», etter den siste bjørnen i Fichtelgebirge, som ble skutt av skogvokteren i Vordorf i 1769.

Bärenfang ligger på toppen av Großer Waldstein og nås bare til fots via turstier; det finnes ingen veiadkomst og ingen visning av innsiden. Bygningen av massive granittblokker, 9 m lang, 3,30 m bred og 4 m høy, ses utenfra. I nærheten ble det satt opp en steinbjørn, og klippene rundt er et naturminne.

Utløsermekanismen er ikke fullt klarlagt. Ludwig Zapf antok at tau fra to falluker langs nordveggen gikk til en jernstang inne, med agnet på en krok; når bjørnen dro, ble lukene frigjort. Flere menn var trolig nødvendige for å løfte lukene, som veide flere centner.