Burg Eilenburg, Slott i Eilenburg, Tyskland

Burg Eilenburg er en middelalderfestning på en ås over elven Mulde, bestående av to boligtårn i tegl, en ringmur og flere vollgraver. På området ligger en barokk forvaltningsbygning, lagt til senere for å komplettere den opprinnelige befestningen.

En slavisk befestning fra 800-tallet ble midt på 900-tallet sentrum for Burgward Ilburg og forekommer som 'civitas Ilburg' i et dokument av Otto I datert 29. juli 961. Rundt år 1000 gikk den over til grevene av Wettin, og i tiårene rundt 1200 ble det reist to teglsteinsboligtårn og en ringmur. I 1644 ble borgen inntatt av svenske styrker under trettiårskrigen; det skadde anlegget ble senere brukt som steinbrudd, mens Amtshaus og fengsel stammer fra 1600- og 1700-tallet.

Navnet Eilenburg kommer fra den slaviske bosetningen Ilburg som nevnes i 961; borgen ga også navn til adelsslekten von Eulenburg, en av Wettin-dynastiets viktigste ministerialfamilier. Boligtårnet Sorbenturm er oppkalt etter de trolig tallrike sorbiske borgmennene.

Slottet ligger på Schloßberg, en oval leirhøyde der toppen ligger 132,5–135 m over havet, drøyt 30 m over bykjernen. På høyden er det bevart jordvoller opptil ti meter høye, synlige allerede på veien opp. Den barokke Amtshaus har hatt provisorisk tak siden brannen i 1993 ødela mansardtaket, og det har siden oppstått betydelige skader også innvendig.

Slottet kalles noen ganger «Sachsens vugge»: i 1089 ble markgrevskapet Meissen overdratt til Fredrik av Eilenburg, daværende eier av slottet, og dermed ble Wettin-dynastiets herredømme over området som ble Sachsen grunnlagt. De to bevarte tårnene har ulikt materiale: det såkalte sorbiske tårnet er av lys sandstein, sørttårnet av rød teglstein.