Berlin-Pankow station, Jernbanestasjon i Pankow, Tyskland

Berlin-Pankow er en stasjon på jernbanelinjen Berlin–Szczecin i bydelen Pankow. Den grå mursteinsbygningen, reist 1909–1914 etter tegninger av Karl Cornelius og Ernst Schwartz, har en hvit klokke med romertall i kvadratisk steinramme og gullbokstavene «BERLIN-PANKOW» over tre vinduer med sprosser. Tre bueåpninger med svarte gitter og rødoransje buede mønstre står mellom mørkerøde mursteinsøyler. En flislagt fotgjengertunnel med gulkantede trinn og buede relieffer fører ned til plattformene.

Den første holdeplassen åpnet 15. oktober 1880, nesten en kilometer fra Pankows gamle sentrum, og fikk snart navnet Pankow-Schönhausen etter det nærliggende Schönhausen slott. Stasjonsbygningen på nordsiden ble reist 1909–1914 etter tegninger av Karl Cornelius og Ernst Schwartz. 8. august 1924 startet elektrisk drift på forstadslinjen, og siden 3. oktober 1954 heter stasjonen Berlin-Pankow.

Stasjonen heter Berlin-Pankow siden 3. oktober 1954, da den tidligere selvstendige kommunen Pankow ble innlemmet i Berlin. Det tidligere navnet Pankow-Schönhausen viste til Schönhausen slott i nærheten av Niederschönhausen. Navnet Bahnhof Pankow tilhørte før den nærliggende stasjonen på Nordbahn, dagens Wollankstraße.

Stasjonen forbinder gjennom flere S-Bahn-linjer og regiontog med direkte service til sentrale Berlin og lokalsamfunn i Brandenburg. Skilt og informasjonspunkter hjelper besøkende å navigere og finne sine ruter.

Den tidligere rangérstasjonen nordøst for passasjerstasjonen, bygget 1891–1893 for 8,9 millioner mark, håndterte i 1917 over 3800 vogner på én dag og var dermed det tyske rikets største ensidige rangérstasjon. Den ble nedlagt i 1997.