Oppidum of Manching, Keltisk oppidum-bosetning i Manching, Tyskland

Oppidum i Manching var en keltisk by i sletten ved Paars utløp i Donau, ikke på en høyde. Muren, 7,2 km lang og reist omkring 150 f.Kr. i murus gallicus-teknikk, omsluttet 380 hektar; over 8 tonn spiker gikk med. Innenfor lå planlagte rektangulære tomter, stolpehus på 40–100 m², verksteder og et kultsted. En modell viser de monumentale portene med steinfot, trepaliskade og balktårn.

Oppidumet ble grunnlagt i det 3. århundre f.Kr. og besto til omkring 50–30 f.Kr., med størst utstrekning i andre halvdel av det 2. århundre f.Kr.: 380 hektar innenfor en 7,2 km lang mur. Den første muren ble reist omkring 150 f.Kr. i murus gallicus-teknikk og krevde over 8 tonn spiker. Paul Reinecke identifiserte ringvollen som et keltisk oppidum i 1903; Luftwaffes flyplass fra 1936–1938 ødela store deler av stedet.

Stedet avslører verksteder der folk arbeidet med jern, laget glassperler og vevde tekstiler som en del av dagliglivet. Disse håndverkene viser hvor spesialisert samfunnet hadde blitt.

Stedet kan utforskes til fots og viser rekonstruerte deler av muren for å hjelpe til med å forstå omfanget av de tidligere forsvarsverkene. Et museum i nærheten viser funn fra utgravningene og hjelper besøkende å forstå dagliglivet i den perioden.

De 7,2 km lange murene i murus gallicus-teknikk krevde over 8 tonn jernspiker, beregnet ut fra de utgravde restene. Utgraverne fant også en målestav med bronstringer for hver halve keltiske fot (15,45 cm), som passer med målene på mange husgrunnplan.