Palaeontological Museum of the University of Zurich, Fossilmuseum i Zürich, Sveits

Paleontologisk museum ved Universitetet i Zürich er siden 2024 en del av universitetets naturhistoriske museum og har siden 1956 delt utstillingsareal med det zoologiske museet. Midtpunktet er en samling godt bevarte marine fisker og saurier fra midtre trias, omkring 245,9–228,7 millioner år gamle, fra Monte San Giorgio i Ticino, oppført på UNESCOs verdensarvliste i juli 2003. Samlingen, ordnet etter systematikk, stratigrafi og geografi, omfatter rundt 100 000 virvelløse dyr, 10 000 virveldyr og 6000 Ticino-fossiler, i tillegg til eksemplarer fra Sveits, Alpene og Nord-Amerika.

Det paleontologiske instituttet og museet ble grunnlagt i 1956 med Emil Kuhn-Schnyder som første direktør; samlingen var åpen for publikum fra 1965, og museet ble offisielt åpnet i 1991. Fossilene går tilbake til 1600-tallet. Fra 1956 til 2024 delte det utstillingslokaler med Zoologisk museum, og i 2024 ble det en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Zürich.

Samlingen er ordnet etter prinsippene systematikk, stratigrafi og geografi, og de rundt 6 000 «Ticino-fossilene» kommer fra Monte San Giorgio i kantonen Ticino, som i juli 2003 ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Siden 2024 er museet en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Zürich.

Museet deler siden 1956 utstillingsareal med Zoologisk museum i Zürich, så begge samlingene besøkes under samme tak. Paleontologisk institutt og museum ble grunnlagt i 1956; utstillingssamlingen har vært åpen for publikum siden 1965, og museet ble offisielt åpnet i 1991.

Samlingen er ordnet etter prinsippene systematikk, stratigrafi og geografi og omfatter rundt 100 000 virvelløse dyr, 10 000 virveldyr og 6 000 fossiler fra Ticino. Den første professoren i paleontologi var Bernhard Peyer, som hadde lærestolen fra 1943 til 1955.