Lukmanier Pass, Fjellpass i De sveitsiske alpene mellom Graubünden og Ticino, Sveits.

Lukmanierpasset er en sveitsisk alpovergang på 1915 m mellom Medel (Lucmagn) i Graubünden og Olivone i Ticino, som forbinder Disentis/Mustér med Biasca. Veien stiger omtrent 19 km fra Olivone og 20 km fra Disentis; siden Lai da Sontga Maria-demningen ble fylt på 1960-tallet, ligger det høyeste punktet nord for passet i en galleri på 1972 m. Det gamle hospitset med kapell ble oversvømt av magasinet, og erstatningsbygningene ble innviet i 1965 og 1967.

En romersk myntskatt funnet i Malvaglia og en spydspiss fra omkring 600 ved passet viser at overgangen var i bruk allerede på slutten av 200-tallet. Passet blomstret etter at Disentis kloster ble grunnlagt tidlig på 700-tallet og var under Stauferne Sveits' viktigste nord-sør-forbindelse. Otto I, Henrik II, Fredrik I og Sigismund krysset det; Otto I midt på vinteren. Rollen gikk senere til Gotthard- og Splügenpassene; den moderne veien ble bygget 1872-1877.

Navnet kommer fra latinets lucus magnus, «stor lund». Hospitset som ble grunnlagt i 1374 med et kapell viet Maria, ble oversvømt av Lai da Sontga Maria-magasinet; erstatningen ble innviet 1. august 1965 og kapellet, finansiert av NOK, i 1967. Ved Santa Maria-oratoriet står Giovanni Genucchis granittstatue av Madonna med barn fra 1956.

Veien holder åpent hele året på grunn av sin lavere høyde, men vinterførere bør forvente kveldsstengninger ved kraftig snøfall. Det er lurt å sjekke forholdene på forhånd og ta med ekstra drivstoff, siden tjenester er begrenset på toppen.

Passet ligger på det europeiske vannskillet: vannet i Val Cadlimo like sør for passet renner som Medelser Rhein mot Nordsjøen. Det høyeste punktet på veien er ikke passet selv, men en galleri nord for det på 1972 m, bygget da Lai da Sontga Maria-magasinet oversvømte den gamle veien på 1960-tallet.