Bernina Pass, Fjellpass i Graubünden, Sveits.

Berninapasset er et alpint fjellpass i Berninagruppen i den sveitsiske kantonen Graubünden som forbinder Engadindalen med Val Poschiavo. Passveien når 2 327 meter på sitt høyeste, mens Berninabanen krysser passet noe lavere ved Ospizio Bernina, 2 253 meter. Banen er en adhesjonsbane, ikke en tannstangbane, og er Europas høyeste adhesjonsjernbane.

I middelalderen ble passet brukt som handelsvei; i 1410 ble samfunn nord og sør for passet enige om å vedlikeholde stien sammen. I 1512 krysset de tre forbundene og deres sveitsiske allierte Berninapasset for å invadere Valtellina. Veibyggingen startet i 1842 under ingeniøren Rudolf Albertini fra Zuoz og ble fullført i 1865, da et herberge åpnet på 2 307 m.

Passet utgjør grensen mellom det retoromanske og det italienske språkområdet. Berninabanen, elektrifisert og metersporet siden de første delstrekningene i 1908, krysser passet fra 1910 og om vinteren fra 1913. Linjen følger stort sett den gamle Bernina-vestruten, og hospitset Ospizio Bernina tok imot reisende på den gamle muldyrveien.

Passveien ble påbegynt i 1842 og fullført i 1865, og har vært holdt åpen hele året siden 1965 selv om det ligger snø på passet omtrent åtte måneder i året. Veiens høyeste punkt ligger på 2327 m, litt øst for hospitset på 2307 m. Jernbanen krysser passet lavere, på 2253 m ved Ospizio Bernina.

Passet ligger på vannskillet mellom Svartehavet og Adriaterhavet: Lej Nair renner nordover via Berninabach til Inn, mens Lago Bianco renner sørover via Acqua da Pila og Poschiavino til Po. Her går grensen mellom det retoromanske og det italienske språkområdet. Demninger i begge ender av Lago Bianco holder rundt 18 millioner kubikkmeter for vannkraft.