Sable Island National Park Reserve, Nasjonalparkreservat på en isolert øy i Nova Scotia, Canada.

Sable Island nasjonalparkreservat er et beskyttet område på en isolert øy utenfor kysten av Nova Scotia. Øya strekker seg omtrent 42 kilometer og har sanddyner formet av havstrømmer og kystprosesser.

Øya ble først sett av den portugisiske oppdageren João Álvares Fagundes i 1520–1521. I 1801 opprettet Nova Scotias guvernør John Wentworth redningsstasjoner, og James Morris bosatte seg der med familien sin, noe som startet en fast menneskelig tilstedeværelse. Ved den kanadiske konføderasjonen i 1867 gikk øya over til føderal regjering, og 17. oktober 2011 ble den offisielt erklært som nasjonalpark.

Øyas nav kommer fra fransk île de Sable, «sandøya». Ryktet for forlis trakk til seg «wreckers», plyndrere som ble anklaget for å lokke skip inn på sandbankene; i 1801 sendte viseguvernør John Wentworth Seth Coleman for å fjerne en mann og en kvinne som bodde der for dette formålet. Det første dokumenterte forliset var den engelske Delight i 1583.

Tilgang krever forhåndstillatelse fra Parks Canada, og reiser er begrenset til guidede turer og charterfly. Været på åpent hav endrer seg raskt, så besøkende bør ta med varme klær og planlegge for varierende forhold.

Øyas hestepopulasjon anslås til 375 dyr, ikke over 550. Av husdyrene som ble brakt dit fra 1500-tallet og fremover er bare hester igjen; storfe, geiter og kaniner er borte. Sandforskyvninger avdekker av og til rester av atlantiske hvalrosser.