Belarusian State Museum of Folk Architecture and Life, Museum for folkelig arkitektur nær Minsk, Belarus

Det belarusiske statlige museet for folkelig arkitektur og liv er et friluftsmuseum i Ozertso sørvest for Minsk, nær samløpet mellom elvene Menka og Ptitsj. Utstillingsområdet er delt inn i sektorer etter historisk-etnografiske regioner, hvorav tre er åpne: sentrale Belarus, Podneprovje og Poozerje. Her står over 25 minnesmerker av trearkitektur fra slutten av 1700-tallet til tidlig 1900-tall, blant dem kirker, et klokketårn, et kapell, et felles kornlager, en skole, en smie, møller og bondegårder med gjenopprettede interiører.

Maler Ferdinand Ruszczyc foreslo allerede i 1908 et friluftsmuseum, men første verdenskrig satte en stopper for planen; et nytt forsøk nær Vilnius i 1931 endte med hans død i 1936 og andre verdenskrig. 9. desember 1976 vedtok ministerrådet i Den hviterussiske SSR resolusjonen om å opprette museet. En arbeidsgruppe brukte det neste tiåret på planer, og i 1988 ble prosjektet fra Det hviterussiske restaurerings- og designinstituttet godkjent. Området ligger 4 km fra Minsk, nær samløpet mellom elvene Menka og Ptitsj.

Bygningene viser hvordan familier på landsbygda organiserte hjemmene sine og hva som var viktigst i deres daglige liv, fra familiens soveområder til kjøkkenrom der mat ble tilberedt og delt. Besøkende kan se hvordan rommenes utforming og plasseringen av gjenstander avslører mye om fellesskapets verdier og personlige praksiser.

Området dekker 151 hektar, og tre sektorer er åpne: Sentral-Belarus, Podneprovye og Poozerye. Om sommeren går en hestekjerre og om vinteren en slede, og om sommeren går en båt fra museets brygge. Korchmaen, over 200 år gammel, serverer nasjonale retter.

Noen av møllene på området fungerer fortsatt og kan male korn når forholdene er riktige. Du kan se hvordan vann- eller vindkraft drev de mekaniske tannhjulene som fikk disse møllene til å fungere.