Sint-Niklaaskerk, Kirkebygning i Diksmuide, Belgia

Sint-Niklaaskerk er en treskipet teglgotisk basilika med sju travéer og et massivt vesttårn i fire etasjer som krones av en skiferdekket lanterne. Tårnets tredje etasje har tre spissbuede lydåpninger, og i hjørnene står trappet støttepilarer. Sideskipet i sør er forbundet med tårnet, hvis første etasje brukes som dåpskapell; sørvest er det bygget til et trappetårn med murt spir.

Kirken ble innviet i 1144 av biskop Milo av Thérouanne og utvidet på 1200-tallet. Etter brannen i 1333 ble den gjenoppbygd med rester av den eldre bygningen. I 1914 brukte det tyske artilleriet, som skjøt fra Klerken, tårnspiret som siktemerke og ødela kirken; arkitekt Jozef Viérin ledet gjenoppbyggingen i 1923–1925. Brannbomber 27. mai 1940 brant den på nytt, og restaureringen under Jozef og Luc Viérin varte til begynnelsen av 1950-tallet.

Kirken er viet til sankt Nikolaus, sjøfolkenes skytshelgen, et naturlig valg for en by som en gang var knyttet til havet. I sideskipene vises gjenstander som ble reddet fra ruinene etter første verdenskrig: fragmenter av kapiteler, lysestaker og en polykrom statue av en uidentifisert kvinnelig helgen. I våpenhuset står en kopi av kirkevergenes eikebenk fra 1542.

Kirken ligger nær sentrum av Diksmuide, ikke langt fra Grote Markt, og er lett å nå fra rådhusområdet. Besøkende bør regne med at den først og fremst er åpen under gudstjenester, med faste besøkstider.

Ifølge 1600-tallsskribenten Antonius Sanderus ligger komponisten Jacobus Clemens non Papa begravet i Sint-Niklaaskerk. Opplysningen hviler bare på Sanderus; ingen grav eller minneplate vises til besøkende, så forbindelsen til komponisten er en skriftlig overlevering og ikke en synlig grav.