Sint-Truiden Abbey, Benediktinerkloster i Sint-Truiden, Belgia

Sint-Truiden kloster er et tidligere benediktinerkloster der det bevarte romanske vesttårnet reiser seg over en lavere teglsteinsbygning med en spiss steinbue. Tårnet er bygget av vekslende bånd av rødbrun tegl og lysegrå stein, med vertikale steinbånd og et lite buet vindu nær toppen. Klosterkirken, 100 meter lang og 26 meter bred, ble revet i 1798; bare tårnet og deler av krypten er bevart.

Sankt Trudo grunnla klosteret omkring 655 i Sarchinium, stedet som ble Sint-Truiden. I 883 ble det herjet av normannerne, og like etter 817 hadde samfunnet tatt i bruk Benediktsregelen. Abbed Adelardus II lot i tredje fjerdedel av 1000-tallet bygge en romansk klosterkirke som var 100 meter lang; den ble revet i 1798, fire år etter at klosteret ble opphevet.

Klosteret er viet til sankt Trudo, som grunnla klosteret rundt 655; graven hans gjorde det til et pilegrimssted, men innvielsen til hans navn ble offisiell først på 1100-tallet. Klosteret hadde patronatsrett over mange sognekirker, ofte viet til sankt Clemens, som ble æret her. Barokkporten fra 1665 ble bygget til klosterets tusenårsjubileum.

Av 1000-tallskirken gjenstår det romanske vesttårnet og deler av krypten; den barokke porten fra 1665 markerer klosterets inngang. Deler av ringmuren som ble påbegynt omkring 1520 under abbed Willem van Brussel står fortsatt. Anlegget ligger i sentrum av Sint-Truiden, byen som vokste opp rundt klosteret.

Det bevarte vesttårnet i klosterkirken fra 1000-tallet fungerte som kjerntårn i krig: rundt tårnet ble det bygget trestillas der klosterets fiender ble beskutt, blant annet i konfliktene med nabobyen Brustem. Tårnet og deler av krypten er alt som er igjen av en kirke som var 100 meter lang og 26 meter bred.