Kasteel Ter Elst, Middelalderske slottsruiner i Duffel, Belgia

Kasteel Ter Elst er en slottsruin av tegl på en øy i en park i Duffel. De rødbrune murene er brutt i overkanten, til høyre reiser et høyt og slankt rundt tårn seg med smale vindusspalter, til venstre en lavere mur med høye rektangulære åpninger og et andre, lavt tårn. Av det store anlegget står bare fløyen med tårnene igjen.

Slottet nevnes første gang i en kilde fra 1100-tallet, da det tilhørte brødrene Hildincshusen. Fra 1356 til den franske revolusjonen i 1789 var det eid av Tongerlo kloster og bebodd av dets forvalter. Det brant i 1584 og ble gjenoppbygd; i 1799 kjøpte Louis Hermans det og lot tre av de fire hovedbygningene rive, mens fløyen med tårnene ble beholdt. Store skader under første verdenskrig gjorde det til en ruin.

Fra 1356 til 1789 tilhørte slottet Tongerlo kloster og ble bebodd av dets forvalter; klosteret huset også adelige gjester der. Etter restaureringen skal ruinen igjen brukes til kulturelle arrangementer og begivenheter, som på 1980-tallet.

Besøkende kan ikke gå inn i selve bygningen, men den omkringliggende parken har gangveier og områder for å spasere rundt ruinene. Det er best å besøke i dagslys for å se bygningene tydelig og ferdes trygt på stiene.

Tongerlo kloster eide slottet fra 1356 til den franske revolusjonen i 1789, og en forvalter bodde der på klosterets vegne. Teglverksmesteren C. Funcke grunnla Steenbakkerij Ter Elst i nærheten i 1879. Konkurransen fra teglverkene i Kempen bidro til at slottet ble en ruin etter de store skadene under første verdenskrig.