Herne Charterhouse, Middelaldersk kartusianerkloster i Herne, Belgia.

Herne kartusianerkloster, kanonisk navn La Chapelle, ble grunnlagt i 1314 ved et mariavalfartskapell. Anlegget fulgte kartusianerregelen: en liten korsgang med priorbolig, kjøkken og refektorium, og en stor korsgang omgitt av munkeceller. En mur omsluttet hele området, som ble nådd gjennom en portbygning med atskilte kvarterer for kvinner og menn. Den bevarte teglfasaden på grå steinsokkel har en sentral buet port med overvindu og høye hvittinnrammede vinduer.

Klosteret ble grunnlagt i 1314 og fungerte som et aktivt kartusiansk senter i nesten 500 år. Det ble stengt og oppløst i 1783 under en bølge av undertrykkelse av religiøse institusjoner i regionen.

Klosteret fikk sitt kanoniske navn Domus Capellae, det vil si Kapellkartusianerklosteret, etter et mariavalfartskapell som allerede lå på stedet. Margareta av York, Karl den djerves hustru, besøkte her sin rådgiver, prioren Laurent Muschezeele; da hun døde i 1503 ble hjertet gravlagt i Herne og innvollene i Scheut. Maleren Rogier van der Weyden ga gaver til klosteret, der sønnen Corneille ble munk.

Kartuserklosteret lå i et inngjerdet område som bare var tilgjengelig gjennom portbygningen, der kvinnegjesteavdelingen lå; mannsgjesteavdelingen lå lenger inn. Klosterkirken var forbeholdt munkene, mens menigheten hørte messe i den gamle kirken. Også gården Hof te Schiebeek i Herne tilhørte klosteret. De gjenværende restene er vernet som monument i et vernet bygningsmiljø.

Klosterets historie er først og fremst kjent gjennom krønikene til tre av munkene: Arnold Beeltsens, som kom inn i 1456 og skrev nøkternt fram til 1490; humanisten Jean Ammonius, mistenkt for lutherske sympatier, som begynte sin i 1529; Guillaume-Bruno Pédé ble senere prior i Bois-Saint-Martin.