St Hubert's Key, Religiøs gjenstand i Ardennene, Belgia

Sankt Huberts nøkkel er et metallredskap formet som en spiker, et kors eller en kjegle; eksemplaret på bildet er en forgylt nøkkel med rektangulær tand og et hult, eggformet bur av sammenflettede bånd, forbundet med en ring og et lite skåret dyrehode. Den ble varmet opp og trykket mot hundebitt som bot for rabies.

Nøkkelens opprinnelse plasseres i Liège rundt midten av 1100-tallet, muligens knyttet til forsøk på å gjenopprette Liège-kirkens omdømme etter investiturstriden. Skriftlige kilder nevner den først fra midten av 1200-tallet, etter omforming under renoveringen av kollegiatkirken Saint-Pierre i Liège, Sankt Huberts opprinnelige gravsted. Bruken ble forbudt av kirken i 1828.

Nøkkelen har navn etter Sankt Hubert, skytshelgen for jegere, matematikere, optikere og metallarbeidere. I klosteret Saint-Hubert i de belgiske Ardennene ble den viet til helgenen og brukt til å beskytte hunder og andre husdyr mot rabies; helbredede valfartet til Nonnweiler. Gjenstanden som vises, er en forgylt nøkkel med utskåret dyrehode og gjennombrutt bur.

Nøkkelen er en sakramental gjenstand som oppbevares i kollegiatkirken Saint-Pierre i Liège, den opprinnelige gravplassen til sankt Hubertus, der kildene først nevner den midt på 1200-tallet. Den er ikke et museumsstykke i et katedralskattkammer; let etter den i sammenhengen rundt Liège-kirkens relikvier. Gjenstanden på bildet er en matt gullfarget nøkkel med et gjennombrutt eggformet bur og et lite dyrehode på skaftet.

Koblingen av nøkkelen til sankt Peter og sankt Hubertus skulle forene den universelle kirkens grunnlegger med grunnleggeren av den lokale kirken i Liège, svekket av investiturstriden. Relikvien antas å ha oppstått i Liège omkring midten av 1100-tallet, men skriftlige kilder nevner den først fra midten av 1200-tallet, etter endringer under fornyelsen av kollegiatkirken Saint-Pierre i Liège, sankt Hubertus' opprinnelige gravsted.