Channel Leuven-Mechelen, Beskyttet kanal i Flandern, Belgia

Leuven-Mechelen-kanalen er en beskyttet vannvei som strekker seg over Flandern og forbinder to store byer. Flere sluser regulerer vannivåene langs løpet og definerer breddene.

Dyle ble gjort farbar med demninger og sluser allerede i 1327, men den økende handelen gjorde strekningen utilstrekkelig; i 1686 ble en sidekanal utredet og i 1749 ble en endelig plan vedtatt. Leuven fikk konsesjonen 29. januar 1750, og stattholderen Karl av Lothringen tok det første spadetaket i Wilsele 9. februar med en sølvspade og en utsmykket trillebår, nå på M Museum Leuven. Rundt 500 ardennerbønder gravde kanalen, som ble fylt med vann 21. desember 1752. I 1760-1763 ble slusen ved Brusselporten fjernet og tre nye bygget i Tildonk, Boortmeerbeek og Battel.

Lenge het kanalen Leuvense Vaart, «Louvainkanalen», og fikk sitt nåværende navn først i 1994 da den flamske regionen overtok forvaltningen. Den gamle dragveien er i dag sykkelveien F8 mellom Leuven og Mechelen. På Vaartkom i Leuven minner Willy Peeters' statue De Kanaalgravers (2000) om de 500 arbeiderne som gravde kanalen på to år.

Den tidligere trekkstien er nå sykkelveien F8 mellom Leuven og Mechelen. Kanalen er farbar for fartøy i klasse II opp til 600 tonn, med 3,30 m dypgang. Fem sluser av den sjeldne typen buiksas regulerer vannstanden; broene betjenes sentralt fra et tårn i Kampenhout.

Kanalens fem sluser er av den sjeldne typen buiksas: utsparingene i veggene er avrundet slik at de åpnede portene får plass. Den tidligere trekkveien er nå sykkelveien F8 mellom Leuven og Mechelen, og kanalanleggene er siden en ministerbeslutning 19. mars 1997 vernet som industriarv.