Sint-Ritakerk, Kirkebygning i Harelbeke, Belgia

Sint-Ritakerk er en kirke i Harelbeke formet som en avkuttet pyramide: en sekskantet grunnflate med 30 meters diameter, der de tynne veggene holdes sammen av kuppelkonstruksjonen alene. Et skrått glassplan fra 17 til 29 meters høyde danner den sentrale lyskilden ved den avskårne toppen. Inngangen ligger under et nesten 5 meter høyt og 10 meter bredt tak som bæres av armert betong på begge sider.

Oppdraget for sognekirken ble gitt i 1952 av Harelbekes bystyre, som også ville gjøre den til en pilegrimskirke. Byggearbeidene startet i 1963, ble midlertidig stanset på grunn av tekniske vanskeligheter, og kirken ble innviet i 1966. Siden 8. mars 2016 er bygningen fredet som monument for sin kunstneriske og bygningstekniske verdi.

Sint-Ritakerk har navnet sitt fra sankta Rita, som æres for sin medfølelse og tålmodighet. Den moderne betongstrukturen skiller seg sterkt fra tradisjonelle kirker og gjenspeiler hvordan samfunnet tok til seg nye former for tilbedelse og samvær.

Inngangen ligger under et nesten 5 meter høyt og 10 meter bredt tak som bæres på begge sider av armert betongvegg; den mørke døren sitter nede til venstre i fasaden. Kirken ligger i bydelen Zandberg, vest for Harelbeke sentrum, nær grensen til Kortrijk. Bygningen har vært fredet siden 8. mars 2016.

De tynne veggene holdes sammen kun av kuppelkonstruksjonen, og formen gjør at de tåler ulike værforhold. Innvendig er veggene kledd med trefibercementplater, mens gulvet som stiger mot alteret består av granitofliser, ikke det mørke antrasittet Léon Stynen ønsket.