Abbey of the Dunes, Benediktinske klosterruiner i Koksijde, Belgia

Dyneklosteret i Koksijde bevarer lave, forfalne murer av lys grå og beige stein med rektangulære åpninger og korte utstikkende partier. To korte sylindriske steinsøyler står oppreist i gresset, og til høyre, bak muren, ligger en forhøyet plattform av teglstein og steinheller. Klosterkirken, som ble innviet i 1262, hadde et skip og et kor som strakte seg 115 meter og var en av de største kirkene i Flandern.

Eremitten Ligerius slo seg ned rundt 1107 i sanddynene nær Veurne; under abbed Fulco sluttet samfunnet seg til cistercienserordenen i 1138, med Robert fra Brugge som første abbed. Idesbald, valgt til tredje abbed i 1155, fikk den første pavelige bekreftelsen av eiendommene. 1200-tallet var høydepunktet: rundt 370 medlemmer omkring 1250 og en abbedikirke innviet i 1262, 115 meter lang. Kalvinistiske ikonoklaster plyndret stedet i 1566 og tropper brente det fra 1578; munkene flyttet til Brugge og abbediet ble opphevet i 1796.

Klosterets valgspråk var Fac necessitate virtutem, «gjør en dyd av nødvendigheten». Den tredje abbeden, Idesbaldus, valgt i 1155, ble senere anerkjent som helgen; da den gamle anleggelsen ble revet i 1623, ble en blykiste med hans godt bevarte levninger hentet opp, og dyrkelsen varer ennå.

Ruinene ligger i sanddynene ved Koksijde nær kysten og ble gravd ut fra 1949; det gjenfunne området utgjør i dag et friluftsmuseum. Lave murer og to korte søyler står i gresset, og ved murens høyre hjørne er det en opphøyd plattform av tegl og stein. Underlaget er delvis ujevnt, så solide sko er lurt.

Klosterets valgspråk var Fac necessitate virtutem, «gjør en dyd av nødvendigheten». De engelske eiendommene ble solgt tidlig på 1300-tallet, og i 1623 viste en blykiste som ble gravd frem under rivingen av det gamle anlegget seg å inneholde de godt bevarte restene av Idesbald, den tredje abbeden.