Sandavágur stone, Runestein i Sandavágur på Vágar, Færøyene

Sandavágur-steinen (FR 2 M) er en runestein som ble funnet i 1917 i Sandavágur på den færøyske øya Vágar. Den oppbevares i Sandavágur kirke. Runene og språket samsvarer med det som er kjent fra Rogaland rundt 1200-tallet, selv om den tyske kilden antyder en opprinnelse på 1100-tallet.

Sandavágursteinen ble funnet i 1917 i Sandavágur. Den stammer trolig fra 1100-tallet, ikke 1200-tallet. Innskriften nevner Þorkell Onundarson, en østmann fra Rogaland, og sier at han først bosatte dette stedet. Etter Kirkjubøsteinen er den Færøyenes nest eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd.

Steinen bærer runeinnskrifter som dokumenterer tidlig skandinavisk bosetting på øyene. Gjennom disse innskårne merkene kan besøkende se hvordan bosettere bevarte sin identitet og bånd til hjemlandet.

Steinen kan sees i kirkens åpningstider, med dagslys som gir de beste forholdene for å observere de innskårne merkene. Siden steinen er plassert i en kirkebygning, bør besøkende respektere rommet som et sted for tilbedelse.

Steinen er ved siden av Kirkjubøsteinen og Fámjinssteinen en av bare tre kjente færøyske runesteiner, og etter Kirkjubøsteinen det nest eldste bevarte skriftlige vitnesbyrdet fra Færøyene. Se etter det innrissede båndet med navnet Þorkell Onundarson og Rogaland.