Parc national marin de Fernando de Noronha, marint beskyttet område i Brasil

Den marine nasjonalparken Fernando de Noronha består av vulkanske topper som reiser seg fra en undersjøisk kjede. Den omfatter nesten 70 prosent av hovedøya, 21 øyer og holmer og tilstøtende farvann, på 10 927 hektar. Den ble opprettet ved føderalt dekret 14. september 1988 og forvaltes av ICMBio; den beskytter de eneste eksemplene på isolert atlantisk skog og oseanisk mangrove i Sør-Atlanteren.

Øygruppen ble oppført i Verdens naturvernstrategi fra 1980 som et område med høy prioritet for vern. I 1982 ble et biologisk reservat på 70 hektar opprettet, og i 1985 begynte avdelingen for nasjonalparker å vurdere en nasjonalpark. Dekret 96.693 opprettet parken 14. september 1988, etter offentlig press og innlemmelsen av øygruppen i Pernambuco, som reduserte innflytelsen til guvernør Fernando Mesquita, som motsatte seg verneområdet.

Parkens navn hedrer Fernão de Noronha, den portugisiske oppdageren som fikk øygruppen som arvelig kapteinsdømme i 1504. Reservatet er også knyttet til det biologiske reservatet Rocas-atollen, rundt 150 km vestover, og begge ble 25. januar 2018 utpekt til Ramsarområde (våtmark av internasjonal betydning). Parken forvaltes av Chico Mendes-instituttet for bevaring av biologisk mangfold (ICMBio).

Parken forvaltes av ICMBio, og forvaltningsplanen ble revidert 29. november 2010. Landdelen utelukker landsbyen Vila dos Remédios, morros Meio og Pico, flyplassen og enkelte bebodde områder på nordvestkysten. Den marine sonen når dybder på 200 til 1 000 meter og omfatter et korallrev.

Rocas-atollen, en del av samme vernekompleks rundt 150 km vest for Fernando de Noronha, er et elliptisk rev med to små øyer. Ved lavvann fylles lagunene og tidevannsbassengene med fisker, krepsdyr, svamper, bløtdyr og koraller – et syn få besøkende forbinder med parken på hovedøya.