Lake Chapala, Innsjø i Jalisco og Michoacán, Mexico

Chapalasjøen dekker omtrent 1 100 kvadratkilometer på 1 524 meters høyde og er dermed Mexicos største ferskvannssjø, delt mellom Jalisco og Michoacán. Den er grunn, med en gjennomsnittsdybde på 7 meter og en maksimal dybde på 10,5 meter, og får vann fra elvene Lerma, Zula, Huaracha og Duero. Sjøen ligger i en dal omgitt av vulkankjegler og åser, med tre små øyer: Isla de los Alacranes, Isla Mezcala og La Isla Menor.

I førspansk tid bosatte reisende fra Aztlán seg ved sjøen, som ble kalt Chimaloacán, «området der chimalli, skjoldet, brukes»; innbyggerne tilhørte tecuexe-folket under señoríoet Tonalán, og ifølge tradisjonen grunnla en høvding ved navn Chapa Chapala, den gang Chapatla eller Chapatlán. I 1526 erobret Alonso de Ávalos regionen, som lå under visekongen og Ny-Spania, men hadde forbindelse til kongeriket Nueva Galicia. Presten Antonio Tello beskrev sjøen under Nuño de Guzmáns ekspedisjon, da den ble kalt Mar Chapálico på grunn av størrelsen.

Ferskvannsreservoaret har fått navnet sitt fra en før-spansk landsby ved bredden og ligger i en region kjent for sitt aktive kunstnermiljø og internasjonale befolkning. Besøkende legger ofte merke til det avslappede livet i landsbyene rundt, der lokale markeder viser tradisjonelt håndverk og innbyggerne tilbringer ettermiddagene med å spasere langs strandpromenadene.

De omkringliggende byene nås med regelmessige bussforbindelser fra Guadalajara, og overnattingsmulighetene varierer fra enkle gjestehus til hoteller ved vannet. Mange besøkende leier sykler eller går langs stiene ved bredden for å utforske de ulike landsbyene og utsiktspunktene.

I vannet ligger tre små øyer, hvorav en har en gammel festning som senere tjente som fengsel og nå står forlatt. Fiskere bruker fortsatt tradisjonelle nett og små båter som glir over det grunne vannet i soloppgangen.