Sierra Madre del Sur pine-oak forests, Skog og WWF-økoregion i det sørlige Mexico

Sierra Madre del Sur furu- og eikeskoger utgjør en 61 200 km² stor økoregion på de høyere skråningene av en øst-vestgående fjellkjede parallelt med Mexicos sørlige stillehavskyst, i delstatene Michoacán, Guerrero og Oaxaca. Eikeskoger vokser mellom 1 900 og 2 500 m med Quercus magnoliifolia og Q. castanea samt spredte Pinus montezumae; tåkeskoger ved omkring 2 300 m; furu-eikeskoger ved 2 400–2 500 m; edelgranskoger over 3 000 m.

Økoregionens grenser følger Sierra Madre del Sur, en øst-vestlig fjellkjede parallell med Mexicos sørlige stillehavskyst. Furu- og eikeskogene dekker de høyere skråningene, mellom omtrent 1 900 og 2 500 meter, der eikeskog, tåkeskog, furu-eikeskog og granskog avløser hverandre med høyde og nedbør. De lavere skråningene er omgitt av tørrskogene i Jalisco, Balsas og det sørlige Stillehavet.

Navnet på økoregionen kommer fra fjellkjeden Sierra Madre del Sur, der den dekker de høyere skråningene i Michoacán, Guerrero og Oaxaca. Blant verneområdene er Omiltemi statlige økologiske park og General Juan Álvarez nasjonalpark, oppkalt etter steder og personer i regionen. Hvithodeskrike kalles også Omiltemi-skrike etter stedet i Guerrero der den lever.

Bare 2,9 % av økoregionen ligger i verneområder, blant dem Omiltemi økologiske delstatspark i Guerrero, General Juan Álvarez nasjonalpark og Tehuacán-Cuicatlán biosfærereservat. Skogene dekker de høye skråningene av en fjellkjede som går øst-vest over kystsletten ved Stillehavet, så adkomsten er via fjellveier og terrenget er bratt. Vegetasjonen skifter med høyden: eikeskog mellom 1 900 og 2 500 m, tåkeskog rundt 2 300 m, furu- og eikeskog på 2 400–2 500 m og granskog over 3 000 m.

Skogen er hjem for rundt 160 fuglearter, blant annet korttoppkolibrien som bare finnes i en liten del av dette økosystemet. Dette smale geografiske området gjør den lille fuglen til et sjeldent funn for den som skuer fugler.