Hawaiian tropical rainforests, Tropisk regnskog økoregion på Hawaiiøyene, USA.

Hawaiis tropiske fuktige skoger utgjør en WWF-økoregion (OC0106) på 6 700 km² på de store øyenes vindside, fra kystnær mesisk skog ved havnivå til fuktig skog mellom 1 250 og 1 700 m. Krontaket domineres av ʻōhiʻa lehua (Metrosideros polymorpha) og koa (Acacia koa), med trebregner av slekten Cibotium og epifyttiske bregner, moser og orkidéer på stammene. Myrer på fjellplatåer har dverg-ʻōhiʻa og starr.

Disse skogene utviklet seg i fullstendig isolasjon i millioner av år, noe som resulterte i hundrevis av arter som ikke finnes noe annet sted i verden. Kolonisering av planter og dyr kom hovedsakelig gjennom vind og fugler, som bar frø og sporer over store avstander.

De polynesiske introduksjonene kukui, milo, noni, pia og kī har vokst i kystskogene i 1 000–2 000 år, sammen med de stedegne hala og hau. Tre orkideer er endemiske for Hawaiʻi: Anoectochilus sandvicensis, Liparis hawaiensis og Peristylus holochila. Skogen er også hovedlevested for nēnē, hawaiigåsa, som lever i de høyere vindutsatte sonene og er klassifisert som sårbar.

Denne økoregionen er ikke ett enkelt sted: den finnes først og fremst i fjellområder på de større øyene, for eksempel Olaa Forest i Hawaiʻi Volcanoes nasjonalpark. Skog i lavere høyder er i stor grad hugget for beite og jordbruk, og forvillede griser og hjorter skader det som er igjen. Hold deg på merkede stier, som trebrettene i parken, for å begrense skade på jord og røtter.

Disse skogene mangler innfødte maur, en fravær som formet uvanlige overlevelsesstrategier hos andre insekter som lever her. Møllarver utviklet seg til rovdyrjegere og fylte en økologisk rolle som maur har i skoger andre steder.