Taupō Volcano, Hvilende vulkan på Nordøya, New Zealand

Taupō er en ryolittisk supervulkan med en kaldera som rommer Taupōsjøen på New Zealands Nordøya; vulkanen er ikke lenger synlig som fjell og fortsetter under den nordlige halvdelen av sjøen. Ōruanui-utbruddet for rundt 25 500 år siden fikk magmakammeret til å synke omtrent 500 m og skapte kalderaen som sjøen delvis fyller. Sjøen dreneres nordover gjennom en åpning der Huka Falls faller omkring 11 m.

Taupōvulkanen begynte å ha utbrudd for omtrent 300 000 år siden. Oruanui-utbruddet for rundt 25 500 år siden, det største kjente de siste 70 000 årene, fikk magmakammeret til å kollapse og dannet kalderaen som nå fyller nordre del av Taupōsjøen. Hatepe-utbruddet omkring år 232 e.Kr. var det kraftigste i verden de siste 5 000 årene; asken dekket hele New Zealand og kan forklare de røde solnedgangene som ble notert i Kina og Europa.

Innsjøen bærer navnet Taupō-nui-a-Tia, til ære for navigatøren Tia som seilte fra det polynesiske urhjemmet. Lokale samfunn lever langs breddene og opprettholder en nøye respekt for vannet og det omkringliggende landet.

Besøkende kan utforske området gjennom offentlige stier og parkområder langs innsjøbredden som er tilgjengelige hele året. GeoNet gir oppdatert informasjon om seismiske og geotermiske forhold i regionen.

Hatepe-utbruddet rundt 232 e.Kr. la igjen et askelag på minst 1 cm over hele New Zealand, og de røde solnedgangene ble notert av romerske og kinesiske observatører. Oruanui-utbruddet for 25 500 år siden var verdens største på 70 000 år, med eksplosivitetsindeks 8.