Sangeang Api, Aktiv stratovulkan i De små Sundaøyene, Indonesia.

Sangeang Api er en sammensatt vulkan på øya Sangeang, nordøst for Sumbawa i Floreshavet. Den har to kjegler: Doro Api på 1 949 m og Doro Mantoi på 1 795 m. Øya er 13 km bred og dekker 153 km². Den ytre kanten er en lysbrun, furete rygg; de indre vestlige og nordlige skråningene er grønnkledde, mens de østlige og sørlige er bare gråbrune bergarter og aske.

Den eldste omtalen av Sangeang Api finnes i Nagarakretagama, en majapahit-tekst fra 1300-tallet, som kaller den Sang Hyang Api. Det første dokumenterte utbruddet skjedde i 1512, og mellom det året og 1989 ble det registrert 17 utbrudd. Utbruddet i 1988 førte til at øyas innbyggere ble evakuert, og flere fulgte i desember 2012 og mai 2014.

Navnet Sang Hyang Api, som betyr «hellig ild», forekommer i 1300-tallsteksten Nagarakretagama fra Majapahit. Bima-regjeringen kaller offisielt øya Pulau Sangiang, mens fjellet også er kjent som Gunung Api. Johannes V. Jensen ga et fjell navnet «Gunung Api» i første kapittel av romanen The Long Journey.

Området krever at man sjekker gjeldende vulkanvarsler før man besøker, ettersom systemet er svært aktivt. Besøkende bør koordinere med lokale myndigheter og spørre om gjeldende forhold før de nærmer seg vulkanen.

Utbruddet 30. mai 2014 sendte aske 15–20 km opp; neste morgen hadde den nådd Kimberley-kysten i Australia, fly til og fra Darwin ble innstilt, og asken nådde senere Alice Springs. 31. mai ble også fly fra Melbourne og Adelaide til Bali innstilt.