Rawa Pening Lake, Innsjø i Ambarawa-bassenget, sentrale Java, Indonesia

Rawa Pening er en grunn, myrlignende innsjø i Ambarawa-bassenget på sentrale Java, som mellom Ambarawa og Salatiga dekker 2 500 til 2 670 hektar. De gjørmete breddene og flytende matter av vannhyasint og andre vannplanter, noen forankret i torv opptil 2 meter tykk, gir den en sumpaktig karakter. En liten eskeformet bygning med mørkt rødbrunt saltak står på en lav landstripe i vannet, omgitt av slanke hvite påler.

Rawa Pening ble dannet mellom 18 000 og 13 500 f.Kr. etter en periode med økt nedbør, nådde sin største utstrekning mellom 11 000 og 9 000 f.Kr. og krympet til dagens størrelse rundt 6 000 f.Kr. Fra 1932 forsøkte man å fjerne Hydrilla verticillata, først mekanisk og senere med herbicider, til arbeidet ble stanset på 1960-tallet.

Navnet kommer fra javanesisk: pening er en variant av wening, som betyr stille eller rolig. En lokal legende sier at innsjøen oppsto fra vann som strømmet ut av en lidi-pinne som Baru Klinthing trakk opp – et sårdekt, illeluktende barn som ble avvist av landsbyboerne og tatt hånd om av en gammel enke. Innsjøen er populær for fiske og vannsport.

Sjøen ligger mellom Ambarawa og Salatiga, rundt 40 km sør for Semarang, med gjørmete, grunne bredder der fast grunn er sjelden. Båt er den vanlige måten å komme ut på vannet; vannstanden har sunket 29 % siden 1989, så gamle strandmerker ikke lenger ligger ved kanten. Kampoeng Rawa, bygget innenfor grønnbeltet, skapte debatt om plasseringen.

Flytende øyer dannes rundt torv som enkelte steder er 2 meter tykk og der Hydrilla verticillata slår rot; Panicum repens, Eichhornia crassipes og Salvinia cucullata tetter flåten til landplanter får feste. Forskeren Tri Retnaningsih Soeprobowati ved Diponegoro-universitetet rapporterte en sedimentering på 270 til 880 kilogram per dag, i snitt 780 tonn i året, og en vannstandssenkning på 29 prosent siden 1989.