Pendem Cilacap Fort, Festning og museum i Cilacap, Indonesia

Benteng Pendem Cilacap er et femkantet nederlandsk kystbatteri av murstein dekket med puss, der bygningene ligger 1–3 m under jord og ligner hauger. Anlegget omfatter en kaserne med fjorten kamre, et toetasjes ammunisjonslager, en 113 m lang tunnel med fire innganger, en klinikk og et fengsel, samt en utgravd vollgrav på 500 m og 11 kanonstillinger.

Byggingen av kystbatteriet startet i 1861 og det var i drift i 1879, reist av regjeringen i Nederlandsk Østindia for å forsvare havnen i Cilacap. Japanske styrker okkuperte det fra 1942 til 1945, og allierte styrker holdt det til 1949. Mellom 1952 og 1965 ble det brukt av den indonesiske hæren, med Kopassus-trening der fra 1956 til 1962. Det ble gravd ut i 1986 og åpnet for besøkende i 1987.

Lokalbefolkningen kaller den benteng pendem, javanesisk for «begravd festning», fordi jord og sand dekket bygningene helt til utgravningene begynte i 1986. Stedet sies å være hjemsøkt, og rom brukes til motprøver der en person blir forlatt alene uten lys i en time.

Festningen er femkantet, ikke firkantet, og bygningene av tegl og puss ligger under 1–3 meter jord; den utgravde vollgraven, 500 meter lang og 2–3 meter dyp, er det tydeligste holdepunktet for å orientere seg. Turistinngangen på østsiden var opprinnelig baksiden av festningen. Guider er tilgjengelige på stedet.

Fortets fengsel holdt både sivile og militære fanger under nederlandsk styre. En 113 meter lang tunnel med fire innganger forbinder deler av bygningen, og et ammunisjonslager i to etasjer er bevart; guider sier at flere rom, kanskje en tunnel til Nusa Kambangan, fortsatt ligger begravd.