São Francisco Square, historisk sted i São Cristóvão, Brasil

São Francisco-plassen er et stort åpent område i São Cristóvão omgitt av koloniale bygninger, inkludert São Francisco-kirken, provinspalasset og Misericórdia-kirken. Bakken er belagt med stein, og bygningene danner en enhetlig arkitektonisk ramme rundt det sentrale rommet.

São Cristóvão ble grunnlagt i 1607 under Den iberiske union, på et sted ved Paramopama-elva 21 km fra Aracaju, etter tidligere beliggenheter ved Poxim. Nederlandske styrker invaderte stedet i 1636, plyndret og brente det; portugiserne gjenvant kontrollen og bygde det opp igjen fra 1645. Deretter var det hovedstad i Sergipe til 1855, da Aracaju overtok.

Plassens layout følger den spanske plaza mayor-modellen som foreskrevet i Codigo Philippino fra 1603, mens gatenettet rundt stammer fra den portugisiske koloniseringen. São Francisco-kirken og klosteret, godkjent i 1657 og påbegynt i 1693, har en korsgang med seks buer på hver side og huset en gang skattkammeret. Kirken stikker ut i plassen, og foran den står et stort steinkors.

Plassen ligger omtrent 26 kilometer fra byen Aracaju og er lett tilgjengelig med bil. Overnatting og lokale guider som tilbyr turer er tilgjengelige i nærheten av de historiske bygningene, noe som gjør det praktisk for besøkende å utforske området.

Steinbelegget og den firkantede utformingen følger spesifikke byggemetoder fra kolonitiden basert på forskrifter fra Philippino Code fra 1603. Disse bestemte byggestandardene ble brukt bredt i portugisiske kolonier og former fortsatt plassens utseende i dag.