Basílica de Nuestra Señora del Perpetuo Socorro, Mindre basilika i Santiago, Chile

Basilikaen Vår Frue av den evige hjelp er en nygotisk kirke i armert betong, 68 meter lang og 30 meter bred, med fem skip hvorav bare tre ble fullført. De to høyeste spirerne når 55 og 65 meter, og korset på midttårnet, satt opp i 1913, er rundt 4 meter høyt og veier omkring 500 kg. Indre søyler er monolittblokker som i 1906–1907 ble fraktet med oksekjerre fra San José de Maipo.

I 1876 ankom redemptoristmisjonærer til Chile, og Ugarte-familien overførte tomten ved offentlig skjøte samme år; grunnsteinen ble velsignet 11. desember 1904. Den belgiske arkitekten Gustave Knockaert, kalt bror Gerardo, tegnet den nygotiske kirken med Huberto Boulangeot som arkitekt på stedet. Jordskjelvet i Valparaíso i 1906 tvang frem forsterkede planer, og i 1912 startet armert betong-arbeidet under ingeniør Juan Tonkin. I 1926 erklærte Den hellige stol kirken som mindre basilika, den første i verden viet til Vår Frue av den evige hjelp.

Basilikaen fungerer som et sentralt sted hvor katolske troende samles for daglige bønner og feiringer gjennom hele året. Dens tilstedeværelse i nabolaget har gjort den til et viktig åndelig hjem for generasjoner av familier i området.

Basilikaen er tilgjengelig fra hovedgaten og ligger i et veletablert område i nabolaget. Besøkende bør sette av tid til gudstjenester og være oppmerksomme på at spesielle arrangementer kan påvirke åpningstidene.

Åtte av de 28 planlagte glassmaleriene og ett rosevindu ble aldri kjøpt inn på grunn av salpeterkrisen og første verdenskrig; disse åpningene har fortsatt klart glass. Den franske orgelet fra huset Neuville Frères er fra 1897 og er erklært som historisk monument.