Lori Berd Fortress, Festning i provinsen Lori, Armenia

Lori Berd er en middelaldersk festning på et trekantet platå på 1 490 m mellom juvet Dzoraget og Urut, 4,5 km fra Stepanavan. Nordvestsiden lukkes av en 214 m lang mur med vekselvis runde og rektangulære tårn, stedvis 20 m tykk og 20–25 m høy, med én port. Fotoet viser to tårn av rå stein rundt en buet port, med en forfallen mur til venstre.

Lori ble grunnlagt av David Anhoghin rundt 1005–1020 og ble hovedstad i det kyurikidiske kongeriket i 1065 under Kyurike II. Det var et viktig handels- og håndverkssenter på nordruten med omtrent 10 000 innbyggere på 1000- og 1200-tallet. I juni 1236 inntok og ødela den mongolske hæren under Chaghatai Nu'in byen.

Den utgravde rektangulære bygningen med en mihrab-stein i sørveggen var en muslimsk moské fra 1300–1400-tallet, med interiøret delt i seks deler under kupler på sfæriske pendentiver. Utgravningene avdekket også et hus der veggmaleriene, i motsetning til andre monumenter fra perioden, har verdslige motiver. Stedet undersøkes av en ekspedisjon fra Jerevans statlige universitet siden 1966.

Området dekker 35 hektar på en platå 1 490 m over havet mellom Dzoraget- og Urut-juvet, som gjør det utilgjengelig fra tre sider. Den eneste inngangen ligger i nordvesthjørnet av den 214 m lange muren, der runde og rektangulære tårn følger hverandre. Jerevans statlige universitet har gravd her siden 1966, så enkelte grøfter kan være sperret.

Arkeologiske funn tyder på at festningen en gang huset tusenvis av innbyggere og hadde et sofistikert badehus system med oppvarmingsmekanismer og leirrør for vannfordeling. Disse detaljene avslører et imponerende nivå av komfort og byplanlegging for sin middelalderske periode.