Lake Kari, Høytliggende innsjø på fjellet Aragats i Aragatsotn-regionen i Armenia.

Kari-sjøen er en høytliggende innsjø på skråningene av fjellet Aragats, 3 207 meter over havet, dannet i en brebotn og oppdemt av morener. Overflaten er 30 hektar, strandlinjen 1 150 meter og største dyp 8 meter. På østbredden står en værstasjon, og elva Arkashen renner ut fra vestbredden.

Kari-sjøen er en brevatnssjø som ble dannet etter at den siste kvartære breen trakk seg tilbake for rundt 9 000 år siden, da smeltevann fylte en botn som var gravd ut i skråningene av Aragatsfjellet. De naturlige demningene er moreneavsetninger fra isen. I 1942 grunnla Artem og Abraham Alikhanjan en stasjon for kosmisk stråling på sørbredden; senere lukket en betongmur den sørlige utløpet for å sikre vannforsyningen.

Navnet betyr «stein» på armensk, etter gammel tro på at såkalte kurumer, steinelver, forsørger innsjøen. På sørbredden ligger stasjonen for kosmisk stråling som fysikerne Artem Alikhanyan og Abraham Alikhanov grunnla i 1942, og som ga innsjøen dens vitenskapelige rolle. En betongmur stengte den sørlige utløpet for å forsyne stasjonen, noe som hevet vannstanden.

Til Kari-sjøen kommer man vanligvis via veier fra landsbyen Agarak og en rute som kobles til monumentet over det armenske alfabetet. Veiene er stengt om vinteren på grunn av kraftig snøfall som kan vare til slutten av mai, noe som gjør reisen sterkt sesongavhengig.

Sjøen er frosset i omtrent åtte til ni måneder hvert år på grunn av sin ekstreme høyde. Til tross for at Sevan-ørret ble introdusert i 1963, viste fisken raskere vekstrater enn sine motstykker i Sevansjøen, noe som avslører bemerkelsesverdige økologiske tilpasninger.