Manor in Gisiel, Herregårdsanlegg i Pommerske voivodskap, Polen.

Herregården i Gisiel er ruinene av et toetasjes teglsteinshus med rustisert puss og pannetekket mansardtak med takarker. Vestfasaden hadde 13 vindusakser, med siderisalitter og en sentral treakslet risalitt kronet av trekantede gavler med oculus. En bred steintrapp med balustrade førte til portalen; inne var det en entréhall, en utskåret eiketrapp og stukkaturtak.

På 1700-tallet tilhørte godset familien von Natzmer; i 1783 lot Hans Christoph von Natzmer oppføre en herregård i senbarokk stil. Johann Georg von Reibnitz ervervet den i 1795, og den forble i hans etterslekt til 1945, da den ble nasjonalisert og brukt av et statlig gårdsbruk (PGR). I 1932 omfattet godset 518 hektar.

Navnet på godset kommer fra landsbyen Geißeln, dagens Gisiel; herregården var lenge sete for familien von Reibnitz, hvis stamgods Kerschitten lå omkring tre kilometer nordvest. Huset ble reist i 1783 for Hans Christoph von Natzmer og gikk over til von Reibnitz i 1795. Den østlige delen av landskapsparken med hagepaviljong og stor dam ble anlagt i mars 1867 etter en tegning av Johann Larass, landskapsarkitekt fra Bromberg og elev av Lenné.

Herregårdsruinen ligger i Gisiel i Stary Dzierzgoń kommune, Pommerske voivodskap, omtrent 3 km sørøst for Reibnitz-familiens tidligere sete Kerschitten (Kiersity). Bygningene står tomme og forfaller, og det finnes ingen tilrettelegging for besøkende; adkomst er til fots, og området er ikke egnet for rullestol. Herregården og parken er innført i monumentregisteret (31. juli 1968 og 7. desember 1977).

Herregården ble en gang regnet som en av de viktigste i Øst-Preussen og ble forbilde for andre gods, blant annet i Wysoka (Hohendorf) og Topolno Wielkie (Groß Tippeln). Parkens østre del med hagepaviljong og stor dam ble anlagt i mars 1867 etter en tegning av Johann Larass, landskapsarkitekt fra Bromberg og elev av Lenné.