Suzuki Kantarō Museum, Biografisk museum i Noda, Japan.

Suzuki Kantarō-museet er en enetasjes bygning med flat hvit betongfasade, bak et lavt steinkantet bed i Noda. Til høyre reiser en høy, smal betongsøyle seg over taket med en loddrett rad mørke metalltegn, 爲萬世開太平. Ved foten ligger en mørk steinplate med lysere tekst, omgitt av to korte steinstolper; fasaden har en mørk glassinngang til venstre og to store vinduer med mørke rammer.

Museet ble grunnlagt i 1963 nær Suzuki Kantarōs tidligere bolig og bevarer dokumenter om hans avgjørende rolle under Japans kapitulasjon. Et oljemaleri som vises, skildrer den keiserlige konferansen der denne avgjørende nasjonale beslutningen ble tatt.

Museet oppbevarer over 1 000 gjenstander etter Suzuki i Sekiyado, stedet i hans familjeregister der han tilbrakte barndommen og sine siste år. Mest kjent er oljemaleriet «Den siste keiserlige konferansen» av Shirakawa Ichirō, som viser møtet i 1945 der Suzukis regjering besluttet Japans kapitulasjon i nærvær av keiser Shōwa. I 2019 donerte familien til Teruzo Ando, involvert i 26. februar-hendelsen, hans etterlatenskaper.

Museet har vært stengt siden oktober 2019: tyfonen Hagibis skadet bygningen, og en seismisk vurdering viste at den er for svak; gjenåpning vurderes fortsatt. Det ligger i 1273 Sekiyado, Noda, Chiba, ved siden av tomten til Suzukis tidligere bolig. Busser fra stasjonene Kawama og Tobu-Dobutsu-Koen stopper ved Sekiyado-daimachi, to minutters gange unna; det er 12 vanlige og 2 tilgjengelige parkeringsplasser.

Samlingen inkluderer gjenstander donert av familien til Teruzo Ando, som var involvert i 26. februar-hendelsen i japansk militærhistorie. Disse donasjonene gir dypere kontekst for å forstå den ustabiliteten som påvirket nasjonen.