Awashima Shrine, Shinto-helligdom i Yonago, Japan

Awashima-jinja ligger på Myōjin-yama, en 36 meter høy ås som en gang var en øy i Nakaumi. En grå stentorii med hellig tau og papirstrimler møter besøkende, og ved siden av bærer en steinsøyle innskriften 粟嶋神社. Hele åsen er en beskyttet eviggrønn skog, og helligdommens bygninger ble flyttet fra foten til toppen i Edo-perioden.

Grunnleggelsesåret er ukjent fordi arkivene gikk tapt i gjentatte branner. I Sengoku-perioden brant hallen da Amago-klanen invaderte Hōki; klanen gjenoppbygde den senere og skjenket jord til helligdommen. I Genroku-perioden (1688–1704) brant den igjen; gjenoppbyggingen året etter flyttet den fra foten av fjellet til toppen. Mellom 1751 og 1763 ble landet rundt Awashima tørrlagt og knyttet til Hikona-polderen, og i 1936 ble hallen bygget opp igjen.

Helligdommens navn kommer fra en legende i Hoki Fudoki (733): Sukunabikona sådde hirse (awa) her, ble kastet av et modent aks og gikk til evighetens land, derfor ble øya kalt Awashima. Et folkeeventyr tilføyer at han plantet hirsfrø fra avføringen sin, og øya ble dekket av hirse. Ved Meijirestaurasjonen ble helligdommen omdøpt til Awashima Jinja da sidehelligdommene ble slått sammen.

Helligdommen ligger på Myōjin-yama, en 36 meter høy ås som en gang var en øy i Nakaumi; området rundt ble Hikona-innpolderen i Hōreki-perioden (1751–1763). Området er bevokst med store japanske kastanjer og andre eviggrønne trær, og den hellige lunden er et naturminne i prefekturet. Stein-torii og den påskrevne søylen med 粟嶋神社 står foran inngangen.

Helligdommens navn kommer fra en legende i Hōki Fudoki (733): dvergguden Sukunabikona sådde hirse her og red, da den modnet, på et sprukket aks til evighetens land. Datteren til en lokal fisker som uvitende spiste havfruens kjøtt ble nonnen Yaobikuni; hun levde som eremitt i grotten Shizuno-iwaya på helligdommens vestside og døde 800 år gammel.