Branderburg Gord, Arkeologisk sted i Brandenburg an der Havel, Tyskland

Brandenburg var en slavisk lavlandsborg på en øy i Havel, omkring 4 hektar innenfor en palisadeomkranset ringvoll på cirka 240 ganger 340 meter, med et trehus i midten. På stedet står nå St. Petri-kirken og domkirken St. Peter und Paul. Domkirken ble bygget over de gjenfylte vollene, og den påfølgende diskontinuiteten i jordlagene bidrar avgjørende til dens statiske ustabilitet.

Her fantes en slavisk bosetning rundt 600, og rundt 700 ble en befestet gord bygget. Vinteren 928/929 inntok kong Henrik I festningen ved å sulte den ut og angripe over den frosne vollgraven. 11. juni 1157 gjenerobret Albrecht Bjørnen den etter harde kamper, noe som innledet varig tysk styre i Mark Brandenburg.

Navnet Brenna, senere Brennabor, er av slavisk opprinnelse; polske historikere skriver Branibór. Fra 948 hadde den nordøstlige delen sete for det nye bispedømmet Brandenburg, ett av de to første øst for Elben, til det slaviske opprøret i 983 drev biskopene bort. Premonstratenserkanonikene i St. Gotthardt i gamlebyen utgjorde domkapitlet fra 1161.

Adgang skjer gjennom merkede stier som krysser området og forbinder ulike deler av befestningene. Det er lurt å gå forsiktig når været er usikkert, da det forhøyede terrenget kan bli glatt etter regn.

Bispesetet fra 948 ble anlagt i den nordøstlige forborgen, der arkeologene fant at den slaviske bosetningen var forlatt og et stort område jevnet ut; to nærliggende jordgraver kan markere stedet for den første katedralen. Den senere katedralen ble bygget over de gjenfylte vollene, og denne diskontinuiteten i jordlagene er en hovedårsak til katedralens strukturelle ustabilitet.