Sacred Heart of Jesus Church, Bahang, Katolsk kirkebygning i Pengdang Xiang, Kina.

Jesu hellige hjertes kirke står på en liten fremspringende høyde over Dimaluo-dalen i landsbyen Baihanluo. Den er bygget i tre etter en basilikal plan og har en kinesisk fasade med oppløftede takflater. Et lite klokketårn med kjegleformet tak ligger bak koret, og tre rundbuede dører åpner mot en rektangulær gårdsplass som er omsluttet av misjonsbygningene.

Franske misjonærer fra Paris' utenlandsmisjonsselskap grunnla stasjonen; pater Annet Genestier lot bygge en stor kirke fra 1899. Den ble ødelagt i Baihanluo-hendelsen i 1905 og gjenoppbygd i 1908 med erstatningsmidler. Pater Georges André virket der fra 1921 til 1952; etter stengningen under kulturrevolusjonen ble gudstjenesten gjenopptatt midt på 1980-tallet.

Kirken hører til Tibetmisjonen og ble senere lagt under bispedømmet Kangding, selv om landsbyen ligger utenfor det tradisjonelle tibetanske området. Navnet er viet Jesu hellige hjerte, og i landsbyen Baihanluo bor loutze-folket, som er eldre enn tibetanerne i denne høye dalen. Under kulturrevolusjonen ble gudstjenesten forbudt og gjenopptatt midt på 1980-tallet.

Landsbyen nås bare til fots eller til hest, på 2 600 meters høyde; Sila-passet (4 400 m) og Gniserla-passet (4 000 m) er snødekt fra november til mai. Kirken ligger på en liten utstikker over Dimaluo-dalen, og misjonsgårdens gårdsplass fungerer som forplass. Regn med tre til fire dagers gange for å nå Tsedjrong i øst.

Kirken ligger på rundt 2 600 meters høyde på en utløper over Dimaluo-dalen, med topper over 5 000 meter bak seg. Landsbyen nås bare til fots eller til hest, og Sila-passet (4 400 m) og Gniserla-passet (4 000 m) er snødekt fra november til mai. Den amerikanske oppdageren Joseph F. Rock, som besøkte misjonen tidlig på 1920-tallet, kalte den «kristendommens siste utpost».