Monastery of San Quirce and Santa Julita, Cistercienserkloster i Valladolid, Spania

Klosteret San Quirce og Santa Julita er en cistercienserbygning med latinsk kors og dorisk arkitektur dekorert med geometriske stukkaturarbeider overalt. Hovedalteret strekker seg over hele apsisveggen med detaljerte religiøse skulpturer.

Klosteret ble grunnlagt i 1256 som Santa María de las Dueñas på Pisuergas høyre bredd og flyttet senere til Plaza de la Trinidad. Juan Antolínez de Burgos daterte flyttingen til den første kastiljanske borgerkrigen, mens Matías Sangrador mente den var eldre, basert på testamentene til dronning María de Molina og Teresa Gil fra første tredjedel av 1300-tallet. Henrik II fritok nonnenes gartner for skatt fordi hagen deres på andre siden av elven var vanskelig å dyrke. Kirken ble fornyet på 1500–1600-tallet, og klosteret ble oppløst i 2016.

Klosteret er oppkalt etter helgenene Quiricus og Julitta, et barn og moren hans som led martyrdøden i Tarsus under Diokletian; deres dyrkelse nådde Spania via relikvier og kalendere. Anlegget er også sete for botssamfunnet for Kristi hellige lidelse, som holder sine gudstjenester i kirken.

Klosteret ligger ved Plaza de la Trinidad, med Calle de San Quirce ved siden av; klosterbygningene ble erstattet av et nytt bygg fra 1970. Konventet ble oppløst i 2016, så kirken med altertavlene er det som gjenstår å se. Kirken ble fornyet på 1500- og 1600-tallet, og det barokke koret ble gjort om i 1744.

Flommen i Pisuerga i 1636 ødela kirkens kor, som først i 1744 ble gjenoppbygd i barokkstil. På 1600-tallet bygde arkitekten Francisco de Praves klosterbygninger, blant dem et privat kapell bestilt av nonnen María de Colón. Klosteret ble oppløst i 2016.