Penyagolosa, Naturpark i provinsen Castellón, Spania

Penyagolosa er en naturpark på 1 094,45 hektar i kommunene Vistabella del Maestrazgo, Villahermosa del Río og Chodos, opprettet i 2006. Kalkmassivet når 1 814 meter på toppen, det nest høyeste punktet i Valencia-regionen, med dype juv på middelhavssiden og karstformer som poljen ved Vistabella.

Valencias regjering erklærte Penyagolosa som naturpark 7. april 2006, med 1 094,45 hektar i Vistabella del Maestrat, Vilafermosa og Xodos. Før dette var en plan for forvaltning av naturressurser godkjent for 26 491 hektar i fem kommuner. I 2019 kjøpte regjeringen for 1,14 millioner euro en eiendom på 150 hektar opp til toppen, inkludert Mas de Sanaüja.

Sant Joan de Penyagolosa-helligdommen, et nyklassisistisk anlegg med røtter i 1300-tallet, er sentrum for den årlige romeriaen Pelegrins de les Useres, siste fredag i april. Sant Joan-brorskapet stammer fra 1600-tallet. Navnet Penyagolosa antas å komme fra pinna (fjell) og lucosa (skogkledd), ifølge gavedokumentet fra Culla til Tempelherreordenen i 1213.

Parken ble opprettet i 2006 og dekker 1 094,45 hektar i kommunene Vistabella del Maestrat, Vilafermosa og Xodos. I 2019 kjøpte Generalitat Valenciana en eiendom på 150 hektar opp til toppen for 1,14 millioner euro, der Mas de Sanaüja skal bli et besøkssenter. Stiene starter fra disse landsbyene; skråningen mot Middelhavet er den bratteste.

Massivet har en av de sørligste bestandene av blåbær (Vaccinium myrtillus) på Den iberiske halvøy, og bestandene av pyreneisk eik (Quercus pyrenaica) er blant de få i Valencia-regionen, sammen med dem i Sierra de Pina de Montalgrao og Sierra de Espadán.