Archbishop's Palace, Madrid, Erkebiskopens palass i Madrid, Spania

Palacio Arzobispal opptar en trekantet kvartal i Madrids historiske sentrum. De pussede fasadene reiser seg tre eller fire etasjer over granittsokler, med takarker på taket; vinduene har mørke trelemmer og små smijernsbalkonger. Det kunstnerisk mest verdifulle elementet er portalen ved Panecillo-passasjen ved San Miguel-kirken, med de øreformede omrammingene som er typiske for Madrid-barokken.

Palasset ble reist i andre tredjedel av 1700-tallet, under Karl III, da Madrid ennå ikke var et selvstendig bispedømme. Det tjente som Madrid-bolig for erkebiskopen av Toledo, på initiativ av kardinal-infant Luis Antonio de Borbón y Farnesio og kardinal Francisco Antonio de Lorenzana. Da bispedømmet Madrid-Alcalá ble opprettet i 1885, ble det bolig for dets første biskop Narciso Martínez Izquierdo, som bodde der til han ble myrdet i 1886. Fram til 1907 holdt Madrids konsiliarseminar til der, og i 2004 ble det restaurert av byen med midler fra Cajamadrid-stiftelsen.

At bygningen har inngang fra Calle de la Pasa ga opphav til et madridsk ordtak: «el que no pasa por la calle de la Pasa, no se casa» — den som ikke går gjennom Calle de la Pasa, gifter seg ikke — med henvisning til kravene for katolsk vielse. Palasset huser også bispedømmets arkiv og kirkeprovinsens kontorer.

Palasset opptar en trekantet kvartal avgrenset av Plaza del Conde de Barajas, gatene de la Pasa og San Justo, passasjen Pasadizo del Panecillo og Plaza de Puerta Cerrada. Den verdifulleste delen, portalen ved Pasadizo del Panecillo ved siden av basilikaen San Miguel, ses best fra den smale passasjen. Terrenget skråner, så bygningen har tre eller fire etasjer avhengig av siden.

Det kunstnerisk mest verdifulle elementet er portalen ved Pasadizo del Panecillo ved den pavelige basilikaen San Miguel, der rammen har de for madridbarokken typiske «ørene» (orejeras). Et madridsk ordtak sa at den som ikke går gjennom Calle de la Pasa, der palasset har inngangen sin, ikke gifter seg.